En gammal gitar i México

México, semptember 2004. Jeg hadde tatt med meg Kauês gitar, fordi han ikke brydde seg stort om den, og dessuten var jeg redd for min egen. For å forsikre Kauê om at alt var vel med gitaren hans, tok jeg i México by et bilde av den og sendte hjem. På denne gitaren lærte jeg altså cubansk og mexicansk musikk å kjenne, så du får ha mange takk for lånet, Kauê! Men det har jeg vel sagt allerede.

México by ligger 2500 meter over havet, og har et klima som ikke er urimelig annerledes enn det norske. Vegetasjonen er, som du kan se, hjemmekoselig. Det var kaldt, for meg som var nyankommet fra Brasils enda kaldere vinter og trodde det var tropevarme som venta meg overalt i México. Ulltøy, som jeg i en måneds tid hadde brukt daglig i Brasil, sto det fjernt for meg å ta med meg til México.

Men denne dagen skinte sola, og det holdt i massevis med t-skjorte og mine fjollete tøybukser fra Veracruz. Jeg blei aldri noen ordentlig hippie, hvilket vel var like greit. Ja, det var det. Det holdt lenge å late som, tre raske høstmåneder i México i 2004.