[Annonsens:] Og Resten Er Historie

Jeg har nå oppretta to prosjektsider på Urørt, der til sammen femten av mine låter ligger ute [det blir sikkert flere med tid og stunder]. Følgende to adresser kan nås og nytes helt umsonst:

Audinho,
alias Pça. Aldo Alves, mitt nåværende gitar- og vokalbaserte prosjekt, ment å utvides i alle lengder og bredder når tidene måtte være modne for slikt.

Låtene her er alle spilt inn i desember 2004 og miksa ferdig [med litt pålegg attåt] i mars 2005, sånn rett før jeg stakk hjem til Norge igjen. De er spilt inn i Jardim Elétriko i Florianópolis, Santa Catarina, Brasil. Perkusjonist på alle låtene [jeg spiller altså ikke noe av denne perken sjøl, noe jeg selvsagt ellers gjerne skulle ha skrytt på meg] er Fábio Mazzon, vaskeekte tysk- og italienskætta afrobrasilianer. Ikke afro i hud og hår da, men i sjela, jawohl. Det trengtes ikke mye øving der i gården.

Sir Ashley,
alias Uglÿ Kidd Joe og etter hvert Gm. Sir Bohemia Ashley, mitt elektroniske alias i de gode, gamle dager da bits var bytez, hastigheten på en gjengs datamaskin var 33 megahertz, og jeg selv var longe da Bahia og ikke visste opp og ned på en pandeiro.

Min elektroniske musikkarriere starta da Erling og jeg var på besøk hos Are på Hvalstad en kald og ufyselig vinters kveld i februar 1995 eller så. Erling hadde lagd et makkverk av en låt i Scream Tracker, som jeg lot meg imponere mektig av. Erling hadde nemlig sampla "I Like To Move It" av Reel 2 Real, og jeg trodde Erling hadde programmert dette [vokal, synth, trommer etc] selv. Noe som jo i sannhet hadde vært en bragd, men akk, så skimrande var aldrig jorden. Sampling som konsept var brakt inn i Auduns liv, som således aldri ville bli det samme.

Bare få uker seinere, igjen i Ares improviserte og skralt utstyrte studioer på Hvalstad, skreiv og spilte vi inn vår første låt, "Asshole People [2 da Romdancemana]". Jeg var sjefsrapper, mens Are, Erling og Øyvind var korgutter [det kan ha vært flere av oss, det kan jeg ikke huske]. Denne låta blei spilt inn på kassett og spilt i en gymtime, og ingen var selvsagt videre imponert. Gymlærer Anne syntes like forutsigbart [en hovedgrunn til at låta overhodet blei realisert] at teksten var moralsk forkastelig. I dag sitter hun selv i sitt lille hus gud-veit-hvor i landet og skriver bursdags- og konfirmasjonssanger på oppdrag fra hvem det måtte være, og hvor moralsk forkastelig er kanskje ikke det, hæ, Anne-Panne-py-pløder? Nå erru blitt faen-så-mange år, hu hei som tiden går! La oss se hvem som ler sist.

Etter denne korte historiske redegjørelsen for Hvordan Det Hele Begynte, kan det jo være oppklarende å høre på litt musikk. Så vær så jæskla god, kjør Urørt-jukboks!

Audinho
Sir Ashley